Ull (Sau)
AnimalskUll fra sau er den mest brukte fiberen i strikking. Den er naturlig temperaturregulerende, pustende og kan absorbere mye fuktighet uten å føles våt.
Å velge riktig garn er halve jobben. Her får du oversikten over de vanligste fibertypene og hva de egner seg best til.
Kort fortalt: Fibertypen avgjør hvor varmt, tungt, elastisk og slitesterkt det ferdige plagget blir – ofte mer enn selve garnfargen eller mønsteret. Bruk leksikonet under to å finne fiberen som passer prosjektet ditt, og les videre for tips om naturlig vs. syntetisk fiber, blandinger og stell.
Når du skal velge garn til et nytt prosjekt, er det lett å stoppe ved farge og pris. Men fiberinnholdet er minst like viktig, fordi det bestemmer hvordan plagget kommer til å oppføre seg – både under strikkingen og i mange år etterpå. En genser strikket i alpakka vil for eksempel strekke seg og "sige" over tid, mens den samme oppskriften strikket i ull holder fasongen mye bedre.
Still deg selv noen spørsmål før du bestemmer deg: Skal plagget brukes tett på huden, eller som yttertøy? Trenger mønsteret spenst – for eksempel kabler eller ribbekanter som skal sitte stramt? Skal det tåle maskinvask, eller er håndvask greit? Har du eller mottakeren ullallergi? Svarene peker deg raskt mot riktig fiberfamilie.
Garn deles gjerne inn i tre opprinnelser: animalsk (fra dyr, som ull og silke), vegetabilsk (fra planter, som bomull og lin) og syntetisk (fremstilt av petroleumsprodukter, som akryl, polyester og polyamid/nylon). Naturlige fibre puster, regulerer temperatur og føles ofte mer luksuriøse mot huden, men koster som regel mer og krever forsiktigere vask.
Syntetiske fibre er rimeligere, svært slitesterke og som regel maskinvaskbare uten krymping. De er også et godt alternativ for strikkere med ullallergi. Ulempen er at de puster dårligere, kan føles "klissete" mot huden på varme dager, og er ikke bionedbrytbare. I praksis brukes akryl og polyamid sjelden alene til hele plagg, men de dukker ofte opp i blandinger for å tilføre slitestyrke – spesielt i sokkegarn.
Mange av de mest populære garntypene er blandinger, fordi det lar deg kombinere styrkene til to eller flere fibre. Et klassisk eksempel er sokkegarn, som ofte består av rundt 75–80 % ull og 20–25 % polyamid. Ullen gir varme og komfort, mens nylonen gjør at hælen og tåen tåler slitasjen fra sko uten å gå hull.
Silke blandes ofte med mohair for å temme den luftige "haloen" og tilføre glans og styrke, mens ull og alpakka kombineres for å få alpakkaens myke varme uten at plagget mister spensten helt. Les alltid varedeklarasjonen på garnetiketten – prosentandelen forteller deg mye om hvordan garnet kommer til å oppføre seg, selv om selve garnnavnet ikke nevner alle fibrene tydelig.
Ull fra sau er den mest brukte fiberen i strikking. Den er naturlig temperaturregulerende, pustende og kan absorbere mye fuktighet uten å føles våt.
Vask og stell: Ullvask på 30 grader, liggetørkes.
Ekstra fin ull fra merinosauen. Fiberen er tynnere og krøller seg mer enn vanlig ull, noe som gjør den ekstremt myk og kløfri mot huden.
Vask og stell: Ofte Superwash-behandlet, men ullvask anbefales for lengre holdbarhet.
Fiber fra alpakkaen inneholder ikke lanolin (ullfett), noe som gjør den hypoallergen. Den er ekstremt myk og betydelig varmere enn saueull, men sigger lettere.
Vask og stell: Håndvask, må behandles forsiktig da den kan sige.
Fiber fra angorageita. Den er kjent for sin glans og "halo" (pusete overflate). Blandes nesten alltid med silke eller ull for styrke.
Vask og stell: Håndvask, børstes gjerne lett opp etter tørk.
Plantebasert fiber som er slitesterk, pustende og absorberende. Den har ingen naturlig elastisitet, noe som gjør plagget fast og holdbart.
Vask og stell: Tåler høy temperatur (40-60 grader). Kan strekke seg i vask.
Laget av stilken på linplanten. Det er en av verdens eldste tekstilfibre, som puster fantastisk og blir bare mykere og finere ved bruk og vask.
Vask og stell: Vaskes på 40 grader. Kan trenge stryking for å fjerne rynker.
Laget av kokongen til silkeormen. Det er en av de sterkeste naturlige fibrene og har en fantastisk glans, virker temperaturregulerende og luksuriøs.
Vask og stell: Håndvask med spesialmiddel for silke.
Viskose fremstilt av bambus. Fiberen har et fantastisk fall, er silkemyk og virker naturlig svalende og fuktabsorberende.
Vask og stell: Skånsom vask på 30 grader, bør tørkes flatt da den kan strekke seg når den er våt.
En syntetisk fiber som er ekstremt slitesterk og elastisk. Blandes nesten alltid med ull (særlig i sokkegarn) for å gi styrke.
Vask og stell: Følger vaskeanvisningen til hovedfiberen i blandingen, tåler som regel maskinvask.
En billig og maskinvaskbar syntetisk fiber som etterligner ull. Den klør ikke og holder godt på fargen, men puster dårlig og nupper lett.
Vask og stell: Maskinvask på 40 grader, unngå tørketrommel og stryking.
Selv om hver fiber har sine egne stell-anbefalinger (se kortene over), gjelder noen generelle regler for alt håndstrikk. Sjekk alltid banderolen før du vasker – den forteller nøyaktig hvilken temperatur og vaskemetode produsenten anbefaler, og informasjonen kan variere selv innenfor samme fibertype avhengig av bearbeiding.
Superwash-behandlet garn (ofte sett på merinoull) er unntaket fra håndvask-regelen: det tåler vanligvis maskinvask på ullprogram fordi fiberoverflaten er behandlet for å hindre filting. Vær likevel obs på at behandlingen kan gjøre garnet noe glattere å strikke med og redusere den naturlige elastisiteten noe.
Ull kan klø avhengig av fiberens mikronverdi (tykkelse). Tykkere fibre klør mer fordi de stikker mot huden, mens tynne fibre som merinoull bøyer seg og føles myke. Noen er også sensitive for lanolin, det naturlige fettet i ull.
Superwash er ull som er kjemisk behandlet eller belagt med en tynn plastfilm for å forhindre at fibrene filter seg sammen. Dette gjør at garnet kan vaskes i maskin uten å krympe, men det mister noe av sin naturlige pusteevne og selvrengjørende egenskap.
Det er mulig, men husk at bomull og ull har helt ulike egenskaper. Bomull mangler spenst (elastisitet), noe som gjør at et plagg strikket i bomull lett vil sige og miste fasongen hvis mønsteret opprinnelig er designet for ull. Bomull puster også annerledes og varmer ikke i våt tilstand.
Blandingsgarn kombinerer flere fibertyper for å utnytte det beste fra begge verdener. For eksempel gir en blanding av ull og nylon (polyamid) et garn som er varmt, men også svært slitesterkt (perfekt til sokker). Silke og mohair blandes ofte for å gi glans og styrke til den florlette og pusete mohairen.
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse på Strikketips.no. Ved å fortsette å bruke siden, godtar du vår personvernerklæring.